Sagalitteraturen er litteratur fra den gamle norrøne tidsperioden. Sagalitteratur var muntlige vandrehistorier som ble nedskrevne av for det meste Islendinger og Nordmenn. Mange mener at sagaen var islandsk litteratur, andre mener det er både norsk og islandsk. Grunnen til det er at tekstene er skrevet på et språk som ble brukt i begge landene på den tiden, de mener det er en norrøn felleslitteratur.
Den største "historikeren" i den norrøne tidsperioden er Snorre Sturlasson. Han var skald og historiker på Island.
Grunnen til at islendingene får "æren" av å ha tatt vare på sagafortellingene er at det er få kilder til norske historikere på den tida. Snorre Sturlasson var islansk og de fleste kildene kommer fra hans verker.
 |
| Christian Krogh (1890) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar