Norvagisme, Svesisme, Anglisisme og Romanisme

Ludvig Holberg

 Norvagismer er språklige trekk som er typisk for Norsk. Produksjonen av slike ord var stor på 1600-tallet. Ordene ble innført i dansk og svensk fra det norske vokabularet fordi de ikke hadde noen forklaring i deres språk. Denne typen språklige trekk har egne navn på ulike språk. Svensk – svesisme, engelsk – anglisisme, romanisme – Romanske språk som fransk, spansk og italiensk. I tillegg til ord som ble innført, var også substantivbøyninger med –er i flertall. Og Dobbel bestemming for eksempel det høie Field.

Johan Nordahl Brun skrev i 1791 om nordmannen og den norske naturen.

Johan Nordahl Brun Maleri i Domkirken i Bergen

Boer jeg paa det høie Field,

Hvor en Find skjød en Rein med sin Riffel paa Skien,

Hvor der sprang et Kildevæld,

Og hvor Ryperne plasked’ i Lien;

Jeg med Sang vil mane frem

Hver en Skat, som laae skjult udi Klippernes Rifter;

Jeg er glad, og rig ved dem

Kjøber Viin og klarerer Udgifter.

Klippens Top, som Kroppen bær,

Muntre Sieles Fristad er,

Verdens Tummel neden for

Til min skyehøie Bolig ei naar.

Renessansekunst i reklame

http://www.youtube.com/watch?v=WoRCZi7oiZ4

Selvportrett utført med rødt kritt, fra ca. 1512-1515.

I linken over finner dere en reklame for en Pizzeria der de bruker Leonardo Da Vinci som et bilde på hvor Klassisk deres pizza er. Scenen foregår i et klasserom i USA, hvor ungene studerer Historisk kunst, mens på bakerste rad sitter to bråkebøtter som er mest  interresert i pizza og undrer seg over hva Da Vinci har med pizza å gjøre. I slutten av reklamen kommer et av hans mest kjente verker, Mona Lisa. Dette bildet har blitt brukt i mange ulike reklamer og sammenhenger.

Leonardo var en italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Han en mann av mangesindighet og eksperimenterende interesse. Andre kjente kunstverker han har laget er: "Nattverden", "Madonnaen i grotten" og "Kvinne med hermelin".

Hvorfor Islendingene?

Sagalitteraturen er litteratur fra den gamle norrøne tidsperioden. Sagalitteratur var muntlige vandrehistorier som ble nedskrevne av for det meste Islendinger og Nordmenn. Mange mener at sagaen var islandsk litteratur, andre mener det er både norsk og islandsk. Grunnen til det er at tekstene er skrevet på et språk som ble brukt i begge landene på den tiden, de mener det er en norrøn felleslitteratur.
Den største "historikeren" i den norrøne tidsperioden er Snorre Sturlasson. Han var skald og historiker på Island.
Grunnen til at islendingene får "æren" av å ha tatt vare på sagafortellingene er at det er få kilder til norske historikere på den tida. Snorre Sturlasson var islansk og de fleste kildene kommer fra hans verker.

Christian Krogh (1890) 

Mitt Første innlegg!

Dette er mitt første innlegg på min fantastisk spennende NorskBlogg. Her vil det hyppig komme nye innlegg så hold dere oppdatert!