mandag 19. mars 2012

Klassisisme vs. Romatikk


Jean-Jacques Rousseau
Klassisismen i Norge var, som tidligere skrevet, preget av opplysningstiden i Europa. Her var det klarhet og fornuft som sto i tankene til forfatterne. De var også mye inspirert av kunsten og litteraturen fra antikken, da var det Aristoteles som var nøkkelen til hvordan tekstene skulle skrives.
I romantikken derimot var det originalitet og følelser, smerte og lengsel som sto sentralt.
I lengsel legger man ofte i, at det i Norge var etterlengtet å ha et eget skriftspråk. Filosofen Rousseau mente også at man måtte nærme seg mer naturen i seg selv, naturen og det naturlige skulle være en ”rettesnor” for utviklingen av samfunnet. 


Vinternatt i Rondane, 1913-1914
I tillegg til romantikk, fantes det også nasjonalromantikk som bygget på å vise fram det fine fra vår egen nasjon, Norge. Praktfulle bilder av fjell og natur ble malt av for eksempel Sholberg med ”Vinternatt i Rondane”

mandag 12. mars 2012

Norsk-Engelsk


Egeprodusert kunst
Språket har alltid vært i forandring. Hva som er det formelle språket og hva som er det uformelle språket er lett og skille på. Det formelle språket vårt holder seg mest til særnorske ord, mens ord utenifra blir mer dratt inn i det uformelle språket hvor vi har mer slang og enkle uttrykk. LOL, ty, chat, brb. Alt dette er forkortelser for engelske ord som blir dratt inn i det norske språket.
Selv trur jeg ikke vi vil bli så påvirket at vi mister språket, selv om det viser seg at vi tar til oss store mengder ord. Det er viktig å ha noe å være stolt over, og da er språket noe som virker særegent for oss.

mandag 5. mars 2012

Særtrekk for Klassisismen

Horatiernes ed, 1785 Jacqes-Louis David i Louvre, Paris

Norge var på 1700-tallet dominert av klassisismen à Klassisismen er sterkt preget av opplysningstiden i Europa. Man skulle bygge filosofien på erfaringer, ikke vedtatte dogmer. I litteraturen gikk man bort fra barokkens motsetninger og overdrivelser. I stedet ville man ha harmoni og orden, enkelhet og klarhet, naturlighet og fornuft.
I byene vokste det fram et borgerskap som hadde tid og interesse for å lese bøker. Det ble skrevet flere bøker, tidsskrifter begynte å komme ut, og det ble satt opp teaterstykker for et bredere publikum. Denne endringen hadde mye med forandring i samfunnet, adelen og kirken fikk en svakere stilling enn før. Samfunnet endret seg, og dermed endret grunnlaget for litteraturen seg òg