fredag 11. mai 2012

Språklinje

Knud Knudsen
Viktige trekk ved:

Reformatoriske språklinjen 
  • Også kalt fornorskinglinje                                                              
  • Et synspunkt som gikk ut på at norske ord og uttrykk skulle gradvis innføres i det danske skriftspråket
  • Omforme dansk til norsk 
  • Sentral person: Knud Knudsen 
Viktige trekk ved:
Den revolusjonære språklinjen 
  • - Også kalt målreisingslinjen 
Ivar Aasen
  • Synspunktet som tok utgangspunkt i det norske språket
  • Ville skapet et nytt norsk skriftspråk på grunnlaget til de norske dialektene og det norrøne språket 
  • Den blir kalt den revolusjonære språklinjen fordi denne løsningen brøt med det danske skriftspråket
  • Sentral person: Ivar Aasen 
 

1800-1870 Ordsky

http://www.tagxedo.com/app.html

http://www.tagxedo.com/app.html

fredag 13. april 2012

Aktantmodellen


”Aktantmodellen er en analysemodell for tolkning av eventyr og andre litterære tekster. Modellen er presentert av den fransk-litauiske litteraturforskeren Algirdas Greimas. Den bygger på den russiske folkloristen Vladimir Propps undersøkelser av russiske folkeeventyr.”

http://no.wikipedia.org/wiki/Aktantmodellen

Bilde fra Store norske leksikon: http://snl.no/aktantmodell
Ved denne anledningen har jeg valgt å ta for meg eventyret ”Askeladden og de gode hjelperne”.

Subjektet i eventyret er ofte den som driver fortellingen og er den som har et mål eller et prosjekt, i dette eventyret blir derfor Espen Askeladd subjektet. Målet subjektet skal nå kalles objekt, og da blir naturligvis prinsessa og halve kongeriket objektet. Linjen mellom subjektet og objektet blir derfor kalt for prosjektakse. 
Subjektet har gjerne også en hjelper og en motstander. De gode hjelperne og den gamle mannen som bygger skipet er de som hjelper Espen Askeladd med å nå målet sitt, og havner i rollen som hjelper. Motstanderen som prøver å skape hindringer og stoppe subjektet i nå målet sitt, motstanderen blir derfor kongen, brødrene Per og Pål gir Espen konkurranse og derfor er de motstandere også. Aksen med hjelper, subjekt og motstander blir da kalt konfliktakse. 
Kongen sitter med prinsessa og halve kongeriket, altså det Espen skal få eller motta, kongen fungerer derfor som en avsender og Espen blir naturligvis mottakeren. På  transportaksen finner vi også objektet (prinsessa), transportaksen er da der prosessen hvor Espen prøver å nå målet sitt og gjennomføre oppgavene sine.

mandag 19. mars 2012

Klassisisme vs. Romatikk


Jean-Jacques Rousseau
Klassisismen i Norge var, som tidligere skrevet, preget av opplysningstiden i Europa. Her var det klarhet og fornuft som sto i tankene til forfatterne. De var også mye inspirert av kunsten og litteraturen fra antikken, da var det Aristoteles som var nøkkelen til hvordan tekstene skulle skrives.
I romantikken derimot var det originalitet og følelser, smerte og lengsel som sto sentralt.
I lengsel legger man ofte i, at det i Norge var etterlengtet å ha et eget skriftspråk. Filosofen Rousseau mente også at man måtte nærme seg mer naturen i seg selv, naturen og det naturlige skulle være en ”rettesnor” for utviklingen av samfunnet. 


Vinternatt i Rondane, 1913-1914
I tillegg til romantikk, fantes det også nasjonalromantikk som bygget på å vise fram det fine fra vår egen nasjon, Norge. Praktfulle bilder av fjell og natur ble malt av for eksempel Sholberg med ”Vinternatt i Rondane”

mandag 12. mars 2012

Norsk-Engelsk


Egeprodusert kunst
Språket har alltid vært i forandring. Hva som er det formelle språket og hva som er det uformelle språket er lett og skille på. Det formelle språket vårt holder seg mest til særnorske ord, mens ord utenifra blir mer dratt inn i det uformelle språket hvor vi har mer slang og enkle uttrykk. LOL, ty, chat, brb. Alt dette er forkortelser for engelske ord som blir dratt inn i det norske språket.
Selv trur jeg ikke vi vil bli så påvirket at vi mister språket, selv om det viser seg at vi tar til oss store mengder ord. Det er viktig å ha noe å være stolt over, og da er språket noe som virker særegent for oss.

mandag 5. mars 2012

Særtrekk for Klassisismen

Horatiernes ed, 1785 Jacqes-Louis David i Louvre, Paris

Norge var på 1700-tallet dominert av klassisismen à Klassisismen er sterkt preget av opplysningstiden i Europa. Man skulle bygge filosofien på erfaringer, ikke vedtatte dogmer. I litteraturen gikk man bort fra barokkens motsetninger og overdrivelser. I stedet ville man ha harmoni og orden, enkelhet og klarhet, naturlighet og fornuft.
I byene vokste det fram et borgerskap som hadde tid og interesse for å lese bøker. Det ble skrevet flere bøker, tidsskrifter begynte å komme ut, og det ble satt opp teaterstykker for et bredere publikum. Denne endringen hadde mye med forandring i samfunnet, adelen og kirken fikk en svakere stilling enn før. Samfunnet endret seg, og dermed endret grunnlaget for litteraturen seg òg